Vårmotiv

Våren hadde en helt spesiell plass hos Marie Tannæs; “Den kan jeg ikke motstaa. Det er min tid; jeg er født da og viet til den i vuggen.” I dette vårmotivet ser vi drengestua og stabburet på gården, badet i det klare vårlyset. Gresset har begynt å bli grønt mellom flekkene av snø. Legg merke til hvordan skyggene av de bladløse grenene avtegner seg som blålilla linjer på veggen på drengestua. I bakgrunnen skimtes byen, slik den fremdeles gjør den dag i dag. Tannæs malte den ytre, sansbare verden. Maleriet innehar likevel noe utover det rent registrerende. Hun har fanget sin opplevelse av øyeblikkets stemning og lysvirkning – i tråd med samtidens idealer.

Selv om Tannæs arbeidet med utgangspunkt i sin oppfattelse av virkeligheten, tok hun seg enkelte friheter i den kunstneriske bearbeidelsen av motivet. Det er blant annet usikkert hvor nøyaktig hun har vært i sin gjengivelse av dueslagets plassering på gården. I dag er det oppført en kopi av det gamle dueslaget i skråningen bak drengestua. “Jo – jeg liker det. Det gir et standsmæssig, gammeltkoselig præg,” uttalte hun om dueslaget i intervju med Aftenposten i 1924. Duene tok hun seg imidlertid ikke bryet med å male, “De er så små; jeg har aldri kunnet med det pirkete.”