Senhøstes (1896)

Marie Tannæs sine motiver vitner tydelig om en kunstner som rettet blikket mot det nære. Hun malte først og fremst motiver fra Norge, men dro, som mange av sine kollegaer, også ut i verden – for å male, lære og vise frem kunsten sin. Tannæs hadde flere studieopphold i Italia og lengre perioder i Danmark. Fra 1870-årene var Paris den store kunsthovedstaden, og hit dro også Tannæs. I starten av 1890-årene tilbrakte hun noen korte vårmåneder hos den franske maleren Pierre Puvis de Chavanne. Det er vanskelig å peke på noen direkte innflytelse derfra, men han kan ha inspirert henne til å se helhetlig på motivet og forsøke å omfatte det i én stemning.

Hos Tannæs blir vi ofte presentert for naturen før og etter sitt mest frodige – om våren eller høsten. I Senhøstes kan du nærmest kjenne det varme høstlyset som kommer inn fra venstre og lyser opp den hvitkalkede potetkjelleren i bakgrunnen. Plasseringen av det lyse punktet helt i bakgrunnen trekker oss som betraktere inn i bildet. Til venstre ser du det gamle inngangspartiet til hovedhuset. Under ombyggingen av gården i 1917 ble dette bislaget revet og den hvite murpussen på potetkjellerens fasade fjernet.

Marie Tannæs deltok hyppig på utstillinger, både nasjonalt og internasjonalt. Det var først og fremst slik tidens kunstnere fikk vist frem arbeidet sitt. I 1900 ble Senhøstes vist på Verdensutstillingen i Paris, hvor hun mottok bronsemedalje for bildet.

Senhøstes henger i dag på Nasjonalmuseet, og kan sees i Samlingspresentasjonen, rom 58 – “Nordisk lys”.