Potetkjelleren og smia/dukkestuen

I tillegg til nytt stabbur, sørget Gabriel Udnæs etter hvert for å få satt opp en potetkjeller da han overtok gården. Ved kjøpet av gården i 1830 ble Gabriel titulert som «brennerimester», og det kan tenkes at han hadde ambisjoner om å drive brennevinsproduksjon med egendyrkede poteter som råstoff.

Potetdyrking fikk et stort oppsving i nødsårene under napoleonskrigene, og utover på 1800-tallet ble poteten en viktig del av kostholdet for folk flest. Stabburet på gården var ikke frostfritt og kunne ikke brukes til å lagre poteter gjennom vinteren.

Potetkjelleren fra 1837 var opprinnelig en jordkjeller med murvegger og et lagerbygg av tre over. Da Johannes Udnæs overtok gården i 1855 fikk han etter kort tid lagt til et tønnehvelv av gråstein over potetkjelleren. Det var også en port på begge sider i overbygningen, slik som nå.

I 1917 ble potetkjelleren bygget om. Utvendig ble muren reparert med rødlig granittstein og ny fuging. Overbygget i tre ble sannsynligvis også byttet ut. Tidlig på 2000-tallet ble potetkjelleren innredet til møte- og selskapslokale.

I det gamle fotografiet sees også den gamle smia. Johannes bygde omkring 1860 en smie ved siden av potetkjelleren. Denne ble på et tidspunkt borte, men ble etter hvert erstattet av et nytt lite hus – dukkestuen.

↑ Foto: Ukjent. Riksantikvaren.