↑ Foto: Ukjent. Riksantikvaren.

Drengestua

Drengestua var i utgangspunktet bolig for den som drev gården på vegne av eieren som selv bodde i byen og brukte eiendommen som lystgård om sommeren. Bygningen er trolig fra omkring 1790. Da Gabriel Udnæs overtok gården i 1830, fikk Vøienvolden fastboende eiere. Drengestua fikk da en noe endret bruk – som bryggerhus eller som bolig for tjenere.

Det lille huset var opprinnelig en toroms, med kjøkken og stue. Inngangen var rett inn i stua. Dette var en tradisjonell type forstadshus med en såkalt «akershusisk grunnplan», ifølge Eilert Sundt (1862). Murbyen Christiania var i sin tid omkranset av flere slike forstadshus.

Drengestua hadde fra starten av saltak, men fikk etter hvert valmtak – slik som hovedhuset også har – hvor takflatene skråner jevnt ned mot alle fire sider av huset. Dette vitner om eiere som i sin tid må ha vært opptatt av å gi tunet en helhetlig stil.

Legg merke til asymmetrien i fasaden som vender ut mot tunet, hverken døren eller vinduene er midtstilt. Mot nord var det i sin tid et skur, som ble bygget inn da taket ble endret til valmtak. I fotografiet fra rundt 1900 ser du fremdeles døren inn til dette skuret. I 1917 ble drengestua betydelig ombygget og nye uthus lagt til på baksiden.

↑ Foto: Ukjent, rundt 1900. Riksantikvaren. Lovise Udnæs og trolig barnebarnet.

↑ Foto: Ukjent, 1950. Arbeiderbevegelsens arkiv.