Brochmannshaugen (antatt ca. 1900)

Marie Tannæs var ei ekte “Kristiania-jente”, oppvokst på Vestre Aker prestegård. I tråd med naturalismens ånd malte hun den nære naturen rundt byen – “det intime landskapet.” Naturalistene ønsket å male omgivelsene slik de var. Tannæs malte tilsynelatende akkurat det hun så. Hun lot ofte den uryddige naturen få dominere, vill og uredigert. Dette ser vi blant annet i det velkjente motivet Hoff ved Skøyen, som hun malte flere ganger. Her er det løvskogen som er viktigst.

Også i Brochmannshaugen lot Tannæs trærne spille hovedrollen. Det oppstår nærmest en todeling av bildeflaten, med en bakre og fremre del, hvor bygningene trekkes tilbake gjennom en mer dempet fargebruk. Hagen spretter frem med sin grønne plen og oransje blader. Med tykke korte strøk popper de løvkledte trærne ut av bildeflaten. Vi ser en hage som er langt mer vilter enn i dag, med både frukt- og bjørketrær som griper ut i alle retninger.

Som tittelen på dette maleriet forteller, ble Vøienvolden også omtalt som Brochmannshaugen, etter tidligere eier Jørgen Wilhelm Brochmann. Bak trærne sees hovedhuset slik det så ut før den store ombyggingen av gården. I 1917 hyret daværende eier Sverre Udnæs, Marie Tannæs sin fetter, arkitektfirmaet Magnus Paulsson til å foreta en rekke arbeider på eiendommen. Det ble gjennomført omfattende reparasjoner og ombygginger, hvor blant annet påbygget på karnappet vi ser bak de høstgule bladene i maleriet ble revet. Det ble lagt til en kjøkkenfløy mot vest, hvor Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus avdeling i dag har sine kontorer.

 Brochmannshaugen henger i dag på Bymuseet, og kan sees i utstillingen “Byblikk”.